En oppdagelse

Jeg har lagt merke til at det fortsatt ikke er overveldende mange blogginnlegg her. Det er mulig noen av dere andre har lagt merke til det samme. Jeg tror jeg har funnet ut hva som er grunnen til dette.

Teorien min går ut på at det ikke er noen nye innlegg fordi ingen skriver dem. Grunnen til at jeg skriver dette, er for å sjekke om det stemmer. Hvis teorien min holder mål, burde det altså være et nytt innlegg her nå når jeg publiserer innlegget. Hvis det ikke stemmer, får sannsynligvis ingen noen gang høre om teorien.

Jeg har også lagt merke til at det hører til sjeldenhetene at vi legger ved bilder her. Bildet på toppen er et forsøk på å snu trenden. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg velger å snu trenden med et tre, og til dere vil jeg si følgende: Det er ikke et tre. Det er et bilde til en blogg. Det er i alle fall hva google gir meg hvis jeg ber om å få et bilde til bloggen min.

Ps. Det er høst. Jeg tror jeg liker det litt.

Dette har skjedd

Tidligere på blomsterengen: Steinar henger etter på lesingen. Det gjør Torbjørn også. Kan de ta igjen det tapte? Følg med i dagens episode.

Status bokprosjekt: Begge er ferdige med boka si. Steinar leste 300 kapitler på 158 sider, Torbjørn leste 6 kapitler på 444 sider. Hvis vi summerer, leste Steinar 458, og Torbjørn 450. Enheten på disse tallene er vanskelig å anslå. De skarpeste av dere klarer kanskje å bruke dette til å finne svaret på quizen i forrige innlegg.

Det forrige innlegget fikk forresten så dårlig oppslutning at vi valgte å ta en pause på grunn av dype depresjoner. Dette gikk over da vi så en facebookstatus som fikk oss til å øyne håp om at vi gjør noe nyttig for samfunnet. Du vet hvem du er. Takk.

Andre grunner til at det ikke er blitt flere oppdateringer: Det flyter med bøker, sykdommer og kjærester rundt omkring her. Det er vi ikke vant til. Været. Dessuten fant vi ikke på noen ny utfordring i tide, og ingen av oss tok initiativ til det i etterkant heller. Ikke alle disse tingene har vært problemer for begge, men alle for minst en av oss. Kommer det flere utfordringer? Aner ikke. Enten ja eller nei. 50/50. Det vil uansett komme oppdateringer.

Snart er det jul

Kjærlighet eller kolera

Forrige uke var en hektisk uke. Derfor har ingen av oss kommet seg gjennom boka.

Konkurranse: En av oss har lest 2 kapittel, den andre 20. En av oss har lest 10 sider, den andre 140. Hvem har lest hvor mange kapitler og sider? Fasit kommer plutselig. Hvis det passer best sånn, får vinneren en premie.

På grunn av fremgangen, har vi valgt å kjøre en uke til med samme utfordring, så vi kan få konsentrert oss om å gjøre den skikkelig.

Dette ble for en gangs skyld et kort innlegg. Det var på tide.

ps. Det skjer andre ting enn lesing også. Mer om det en annen gang

Idag var jeg på biblioteket for første gang på ganske mange år, og det var faktisk en usedvanlig trivelig visitt. Jeg gikk rett i skranken og sa "Hei! Jeg skal ha ei bok." De to bak disken, som forøvrig var utrolig artige og trivelige, så litt rart på hverandre og spurte hva slags bok, og jeg sa at det ikke spilte noen rolle. De så enda rarere på hverandre, og sendte meg opp en etasje hvor ei dame etter noe overtalelse geleidet meg til en reol og dro ut ei bok.

Boka hun dro ut var "Tatt av kvinnen" av Erlend Loe, noe jeg må si jeg er veldig fornøyd med. Jeg er stor fan av Erlend Loe, men dette den eneste boka av han jeg ikke har lest. Bak på boka står dette:

En ung kvinne dukker opp fra ingensteds og begynner å forsyne seg av livet til jeg-personen. Det er en humoristisk historie om maktesløshet.

En advarsel til alle unge menn og kvinner.

Jeg gleder meg!

Torbjørn har funnet seg ei bok som er tre ganger så tykk og heter "Kjærlighet i koleraens tid" av Gabriel García Márquez. Dette sier boka om seg selv:

Romanens anslag er tragikomisk: Under forsøket på å fange en rømt papegøye faller doktor Juvena Urbino ned fra en stige og dør. Slik blir Fermina Daza enke. Allerede morgenen etter likvaken tropper den 76-årige Florentino Ariza opp hos henne. Etter at Fermina avviste ham for nøyaktig 51 år, 9 måneder og 4 dager siden, har han vært besatt av henne. Herfra nøster García Márquez opp den vel 50 år lange historien, en stor og frodig fortelling om det mest altoppslukende av alt: kjærligheten - og dens mange avtegninger.

And the winner is...

Det viser seg at alle som stemmer på meningsmålingene våre tar feil. Mot alle odds endte denne ukens utfordring uavgjort med de uimponerende sifrene 29-29. Grunnen til at vi ikke spiste flere, var sannsynligvis at begge to ventet på at den andre skulle sette inn støtet, og det ble derfor sjelden mer enn 5 appelsiner i løpet av en dag. Vi har fått litt kritikk for dette, da noen av leserne våre venter seg mer action og dramatikk. Det er derfor viktig for meg å understreke at hovedpoenget med prosjektet ikke er å underholde, men at vi skal gjøre ting som vi ellers ikke ville gjort. Hvis dette fører til underholding for andre, får det være en bonus.

Det diskuteres fortsatt hvem som skal spandere appelsin på hvem, og mitt innsidetips er at vi ender opp med å spandere på hverandre.

Med det samme jeg skriver, tenkte jeg at jeg skulle presentere neste ukes utfordring. Nå er det sikkert mange som er forvirret, og tenker at vi vanligvis ikke klarer å ta stilling til hva som skal være utfordringen før langt utpå mandagen. Dere som tenker dette, har naturligvis helt rett i det, men denne gangen har vi vært tidlig ute med å tenke, samtidig som det har begynt å rase inn forslag.

Anyways, her er neste ukes utfordring:

Gå på biblioteket, og lån den første boken du får anbefalt. Les denne. Gråt hvis den er trist. Le hvis den er morsom.

De skarpeste av dere klarer sikkert å se at denne utfordringen ikke har like mye preg av konkurranse som den forrige hadde. Som nevnt tidligere i innlegget, handler det mer om å gjøre noe annerledes. Ingen av oss har lånekort på biblioteket. Vi er svært spente på denne utfordringen, og håper å kunne legge ut anmeldelser og annet snacks utover i uka.

Gule negler og ustabile mager

På tide med en liten oppdatering på hvordan det går med ukens utfordring. Undertegnede har i skrivende stund intatt 13 appelsiner, mens min arge konkurrent, Torbjørn har spist 12. Det er jevnt og spennende! Det er kanskje ikke helt de tallene vi hadde sett for oss, men appelsiner krever full oppmerksomhet når de spises, og det går ikke an å spise de mens man gjør noe annet. Man må altså sette av tid til å spise appelsin, og det er, ihverfall for min del, vanskelig. Bilder og appelsiner er ingen god kombo.

Innleggets tittel

En uke er over, og utfordringen ble mer eller mindre gjennomført på et vis. Det var lett å glemme seg, og vi ble rett og slett lei av hele greia etter hvert. Rapporten fra første utfordring viser derfor følgende: Å spise med en hånd på hodet er ikke like bra som å spise med null hender på hodet. Alle burde derfor holde seg til å spise med så få hender på hodet som mulig, unntatt i nødsfall.

Denne uken er det selvfølgelig duket for en ny utfordring. Denne utfordringen har mer et konkurransepreg enn den forrige. Dette vil forhåpentligvis gi oss motivasjon til å yte maks gjennom hele uka. Jeg vet at en del av leserne våre er av den utålmodige sorten, så her kommer utfordringen med en gang:

Spis så mange appelsiner som mulig i løpet av uka.

Konkurransen slutter søndag klokken 23:59. Taperen må spandere en appelsin på vinneren. Det kommer til å komme oppdateringer om antall appelsiner og medisinsk tilstand underveis.

In other news: Vi hadde bli-kjent-tur med de vi bor med i helga. Sitat hytteboka: "Nå er vi blitt bedre kjent, og litt mer glade i hverandre." Mye tyder på at vi har truffet jackpot med de som har flyttet inn. Hurra for det. Alle er rare, og trives med det.

Snipp snapp tønne, festen er i gang.

PS. Vi har bestilt tur til USA for å besøke Per Magnus