Torbjørn og Steinars blomstereng av fest og glede

En oppdagelse

2009-10-15T00:10:00.003+02:00

Jeg har lagt merke til at det fortsatt ikke er overveldende mange blogginnlegg her. Det er mulig noen av dere andre har lagt merke til det samme. Jeg tror jeg har funnet ut hva som er grunnen til dette.

Teorien min går ut på at det ikke er noen nye innlegg fordi ingen skriver dem. Grunnen til at jeg skriver dette, er for å sjekke om det stemmer. Hvis teorien min holder mål, burde det altså være et nytt innlegg her nå når jeg publiserer innlegget. Hvis det ikke stemmer, får sannsynligvis ingen noen gang høre om teorien.

Jeg har også lagt merke til at det hører til sjeldenhetene at vi legger ved bilder her. Bildet på toppen er et forsøk på å snu trenden. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg velger å snu trenden med et tre, og til dere vil jeg si følgende: Det er ikke et tre. Det er et bilde til en blogg. Det er i alle fall hva google gir meg hvis jeg ber om å få et bilde til bloggen min.

Ps. Det er høst. Jeg tror jeg liker det litt.

Dette har skjedd

2009-10-06T19:25:00.004+02:00

Tidligere på blomsterengen: Steinar henger etter på lesingen. Det gjør Torbjørn også. Kan de ta igjen det tapte? Følg med i dagens episode.

Status bokprosjekt: Begge er ferdige med boka si. Steinar leste 300 kapitler på 158 sider, Torbjørn leste 6 kapitler på 444 sider. Hvis vi summerer, leste Steinar 458, og Torbjørn 450. Enheten på disse tallene er vanskelig å anslå. De skarpeste av dere klarer kanskje å bruke dette til å finne svaret på quizen i forrige innlegg.

Det forrige innlegget fikk forresten så dårlig oppslutning at vi valgte å ta en pause på grunn av dype depresjoner. Dette gikk over da vi så en facebookstatus som fikk oss til å øyne håp om at vi gjør noe nyttig for samfunnet. Du vet hvem du er. Takk.

Andre grunner til at det ikke er blitt flere oppdateringer: Det flyter med bøker, sykdommer og kjærester rundt omkring her. Det er vi ikke vant til. Været. Dessuten fant vi ikke på noen ny utfordring i tide, og ingen av oss tok initiativ til det i etterkant heller. Ikke alle disse tingene har vært problemer for begge, men alle for minst en av oss. Kommer det flere utfordringer? Aner ikke. Enten ja eller nei. 50/50. Det vil uansett komme oppdateringer.

Snart er det jul

Kjærlighet eller kolera

2009-09-14T19:19:00.003+02:00

Forrige uke var en hektisk uke. Derfor har ingen av oss kommet seg gjennom boka.

Konkurranse: En av oss har lest 2 kapittel, den andre 20. En av oss har lest 10 sider, den andre 140. Hvem har lest hvor mange kapitler og sider? Fasit kommer plutselig. Hvis det passer best sånn, får vinneren en premie.

På grunn av fremgangen, har vi valgt å kjøre en uke til med samme utfordring, så vi kan få konsentrert oss om å gjøre den skikkelig.

Dette ble for en gangs skyld et kort innlegg. Det var på tide.

ps. Det skjer andre ting enn lesing også. Mer om det en annen gang

2009-09-08T23:38:00.005+02:00

Idag var jeg på biblioteket for første gang på ganske mange år, og det var faktisk en usedvanlig trivelig visitt. Jeg gikk rett i skranken og sa "Hei! Jeg skal ha ei bok." De to bak disken, som forøvrig var utrolig artige og trivelige, så litt rart på hverandre og spurte hva slags bok, og jeg sa at det ikke spilte noen rolle. De så enda rarere på hverandre, og sendte meg opp en etasje hvor ei dame etter noe overtalelse geleidet meg til en reol og dro ut ei bok.

Boka hun dro ut var "Tatt av kvinnen" av Erlend Loe, noe jeg må si jeg er veldig fornøyd med. Jeg er stor fan av Erlend Loe, men dette den eneste boka av han jeg ikke har lest. Bak på boka står dette:

En ung kvinne dukker opp fra ingensteds og begynner å forsyne seg av livet til jeg-personen. Det er en humoristisk historie om maktesløshet.

En advarsel til alle unge menn og kvinner.

Jeg gleder meg!

Torbjørn har funnet seg ei bok som er tre ganger så tykk og heter "Kjærlighet i koleraens tid" av Gabriel García Márquez. Dette sier boka om seg selv:

Romanens anslag er tragikomisk: Under forsøket på å fange en rømt papegøye faller doktor Juvena Urbino ned fra en stige og dør. Slik blir Fermina Daza enke. Allerede morgenen etter likvaken tropper den 76-årige Florentino Ariza opp hos henne. Etter at Fermina avviste ham for nøyaktig 51 år, 9 måneder og 4 dager siden, har han vært besatt av henne. Herfra nøster García Márquez opp den vel 50 år lange historien, en stor og frodig fortelling om det mest altoppslukende av alt: kjærligheten - og dens mange avtegninger.

And the winner is...

2009-09-07T00:15:00.003+02:00

Det viser seg at alle som stemmer på meningsmålingene våre tar feil. Mot alle odds endte denne ukens utfordring uavgjort med de uimponerende sifrene 29-29. Grunnen til at vi ikke spiste flere, var sannsynligvis at begge to ventet på at den andre skulle sette inn støtet, og det ble derfor sjelden mer enn 5 appelsiner i løpet av en dag. Vi har fått litt kritikk for dette, da noen av leserne våre venter seg mer action og dramatikk. Det er derfor viktig for meg å understreke at hovedpoenget med prosjektet ikke er å underholde, men at vi skal gjøre ting som vi ellers ikke ville gjort. Hvis dette fører til underholding for andre, får det være en bonus.

Det diskuteres fortsatt hvem som skal spandere appelsin på hvem, og mitt innsidetips er at vi ender opp med å spandere på hverandre.

Med det samme jeg skriver, tenkte jeg at jeg skulle presentere neste ukes utfordring. Nå er det sikkert mange som er forvirret, og tenker at vi vanligvis ikke klarer å ta stilling til hva som skal være utfordringen før langt utpå mandagen. Dere som tenker dette, har naturligvis helt rett i det, men denne gangen har vi vært tidlig ute med å tenke, samtidig som det har begynt å rase inn forslag.

Anyways, her er neste ukes utfordring:

Gå på biblioteket, og lån den første boken du får anbefalt. Les denne. Gråt hvis den er trist. Le hvis den er morsom.

De skarpeste av dere klarer sikkert å se at denne utfordringen ikke har like mye preg av konkurranse som den forrige hadde. Som nevnt tidligere i innlegget, handler det mer om å gjøre noe annerledes. Ingen av oss har lånekort på biblioteket. Vi er svært spente på denne utfordringen, og håper å kunne legge ut anmeldelser og annet snacks utover i uka.

Gule negler og ustabile mager

2009-09-03T16:43:00.004+02:00

På tide med en liten oppdatering på hvordan det går med ukens utfordring. Undertegnede har i skrivende stund intatt 13 appelsiner, mens min arge konkurrent, Torbjørn har spist 12. Det er jevnt og spennende! Det er kanskje ikke helt de tallene vi hadde sett for oss, men appelsiner krever full oppmerksomhet når de spises, og det går ikke an å spise de mens man gjør noe annet. Man må altså sette av tid til å spise appelsin, og det er, ihverfall for min del, vanskelig. Bilder og appelsiner er ingen god kombo.

Innleggets tittel

2009-08-31T15:44:00.003+02:00

En uke er over, og utfordringen ble mer eller mindre gjennomført på et vis. Det var lett å glemme seg, og vi ble rett og slett lei av hele greia etter hvert. Rapporten fra første utfordring viser derfor følgende: Å spise med en hånd på hodet er ikke like bra som å spise med null hender på hodet. Alle burde derfor holde seg til å spise med så få hender på hodet som mulig, unntatt i nødsfall.

Denne uken er det selvfølgelig duket for en ny utfordring. Denne utfordringen har mer et konkurransepreg enn den forrige. Dette vil forhåpentligvis gi oss motivasjon til å yte maks gjennom hele uka. Jeg vet at en del av leserne våre er av den utålmodige sorten, så her kommer utfordringen med en gang:

Spis så mange appelsiner som mulig i løpet av uka.

Konkurransen slutter søndag klokken 23:59. Taperen må spandere en appelsin på vinneren. Det kommer til å komme oppdateringer om antall appelsiner og medisinsk tilstand underveis.

In other news: Vi hadde bli-kjent-tur med de vi bor med i helga. Sitat hytteboka: "Nå er vi blitt bedre kjent, og litt mer glade i hverandre." Mye tyder på at vi har truffet jackpot med de som har flyttet inn. Hurra for det. Alle er rare, og trives med det.

Snipp snapp tønne, festen er i gang.

PS. Vi har bestilt tur til USA for å besøke Per Magnus

Status

2009-08-26T17:54:00.003+02:00

Da er vi godt igang med vår første utfordring, som altså er at alle måltider skal inntas med den ene hånden på hodet. Dere ble lovet bilder, og her kommer ett. Dette bildet oppsummerer litt det som har skjedd i det siste. Vi har hatt hånda på hodet (stort sett mens vi har spist). Dessuten kuttet Torbjørn av seg tommelen istedetfor agurken i dag. Det var blod OVERALT!

Ellers? Ittjnå!

Første utfordring

2009-08-25T00:17:00.003+02:00

Da er vi omsider, litt på overtid, igang med første utfordring. Grunnen til at det har tatt litt lang tid er at vi ikke har vært så veldig kreative og besluttsomme i bestemmelsene av utfordringen. Men heldigvis har vi fått to kreative jenter inn i huset, som har bidratt i prosessen. Det er nå altså bestemt at første utfording som følger:

Alle måltider denne uka må inntas med en hånd på hodet.

Dette ble besluttet etter at Torbjørn var ferdig med middagen sin, og før jeg hadde begynnt med min, så jeg er foreløpig den eneste som har gjort dette i praksis, og jeg kan fastslå at det er en utfordring. Å spise en stor, sammensmelta klump med nachos med masse rømme og tacosaus, med bare én hånd til rådighet er ikke lett. Det gikk hardt ut over den hvite skjorta mi. Bilder vil helt sikkert komme utover i uka.

Nå er det natt. Snakkes!

6

2009-08-16T14:48:00.002+02:00

For de som er interesserte: Grøtsesongen på gløs er offisielt tyvstartet på. Det var godt å komme i gang på fredag. Alt ligger til rette for en bra sesong. Kantinepersonalet kunne melde om at ikke mange førsteklassinger hadde fått med seg at man skulle spise grøt på fredag, og de hadde for første gang på lang tid gått tom for diskvarer på en fredag.

Antallet fastboende i leiligheten er også i ferd med å øke jevnt. Solveig (Sol) flyttet inn på ordentlig i dag, mens Inger Johanne (Yo) har utsatt ankomsten et par dager for å få muligheten til å komme når vi minst venter det.

In other news: Vår gode venn, Istvan, har forresten vært innom en tur fra fredag til lørdag. Han var på vei til fluefiskefestival i nordfinland, og fant ut at det ikke kostet så mye ekstra å fly innom her. Det var hyggelig å friske opp gammelt vennskap over en kopp kaffe og noen kjeks som han hadde med fra Ungarn, selv om kjeksene ikke var særlig gode. Han hadde som vanlig masse å fortelle. Det mest spennende var om da vinneren av Megasztár 2006 i Ungarn, Magdolna Rúzsa, var innom ham på jobb. For de av dere som ikke vet det, jobber Istvan på et verksted. Hun hadde et problem med bilen, men ingen penger, så Istvan fikset bilen hennes mot at hun holdt en intimkonsert hjemme hos ham. Kan dere tenke dere for en opplevelse? Selveste Magdolna Rúzsa! Det hadde visst vært en uforglemmelig opplevelse. Han lovte å sende oss både bilder og lydklipp så snart han kom hjem. Vi skal prøve å få lagt ut disse når vi får de.

The final countdown

2009-08-12T17:25:00.003+02:00

Det er vedtatt at første utfordring skal gjelde fra 24. august.

Hva den blir, vil annonseres om 10 dager, både fordi vi ikke har bestemt hva det blir, og for å holde litt på spenningen.

Det har ikke blitt registrert noen stor innsats når det gjelder å komme med forslag til utfordringer i kommentarfeltene, men det satser vi på at gir seg på sikt. Med det samme vi er inne på respons, viser det seg at flertallet vil stemme på avstemninger, så det kan hende at det dukker opp flere av det etter hvert også.

Det er også på tide med en oppdatering om hva som foregår her omkring for tida. Leiligheten begynner å bli befolket igjen. Forrige helg var Inger Johanne og Solveig innom og parkerte noen ting. De virket som hyggelige jenter, med kaffetrakter og brødrister, men vi skal nok komme til bunns i om de egentlig er det. Andreas kom denne helga. Han er blitt boende, og har også gjort et godt førsteinntrykk, med både PS3, TV og mikrobølgeovn. Det blir bra å få fullt hus her igjen når jentene kommer tilbake til helga.

Breaking the radio silence

2009-07-21T23:39:00.003+02:00

Denne posten skriver jeg like mye for å vise at vi ikke har gitt opp bloggen, som for å sjekke om det er noen som er innom den. Det er nå gått nesten to måneder siden sist innlegg, og mye har selvsagt sjedd siden det. Kort oppsummert:
- Vi har kasta ut de tre andre vi bor med. Noen andre flytter inn i august. Mer om det når den tid kommer.
- Noen av oss har hatt litt sommerferie, andre ikke.
- Vi har gjenopptatt kontakten med vår favorittungarer Istvan. Han kommer på besøk nå snart, og vi gleder oss veldig til det. Det er mulig vi begynner å blogge på engelsk så han skal forstå det

Nå over til det som dette innlegget egentlig skulle handle om: fremtiden. De fleste av dere tenker sikkert noe slikt som "Du verden. Fremtiden, da gitt. Det vet jeg ikke særlig mye om. Best jeg holder meg til ting jeg vet noe om, og går et annet sted." Til de av dere som tenkte dette: Ta det med ro; vi vet ikke noe særlig om den vi heller. Vi har bare lagt noen planer for den. Vi skal nemlig starte et nytt prosjekt fra høsten av. Dette prosjektet velger vi å dele med dere her på bloggen fordi det ikke bare vil være spennende for oss, men også for dere (forhåpentligvis).

Prosjektet har fått arbeidstittelen "Ukens utfordring". Det kommer til å gå ut på at vi legger ut en utfordring på bloggen hver uke, som vi selv skal gjennomføre. Noen ganger vil disse ha et konkurransepreg, mens de andre ganger vil være noe vi skal få til sammen. Etter endt uke, og kanskje underveis, vil vi skrive om hvordan det har gått. Dere er selvfølgelig velkomne til å delta i utfordringene, samt dele erfaringer og resultater i kommentarfeltene. Men det viktigste vi trenger dere til i første omgang, er å komme med forslag til utfordringer som vi kan gjennomføre. Eksempler på utfordringer:
- Gå i regntøy hver dag
- Spise en grandiosa fortest
- Trene flest ganger
- Reise til Oppdal
- osv
Her er det bare å være kreative. Vi har kommet på noen mer eller mindre gode forslag selv, men vi trenger flere.

For English, press 5

Mann i trettiårene brutalt, innbilt myrdet på buss

2009-05-26T16:31:00.004+02:00

Jeg har aldri i mitt 22 år lange liv hatt så lyst til å ta liv som jeg hadde i dag. Jeg var på vei hjem fra jobb, og på bussholdeplassen merket jeg meg en mann som hørte på veldig høy musikk. Han var godt voksen (ca 35-40 år), men hørte på aggressiv, gjennomtrengende samba-trance. Jeg lovte meg selv at jeg skulle sitte langt unna han, men skjebnen ville det annerledes. Det ble til at jeg gikk på bussen før han, så jeg satte meg omtrent der jeg pleier å sitte, og han kom selvfølgelig og satte seg like i nærheten. "Flott!"

Men det skulle bli værre. Den neste sangen på iPoden hans tok nemlig aldri slutt! Det var den derre klassiske fotballsamba sangen som kjernen synger "Rosenborg. Rosenborg. Rosenborg, rosenborg, rosenborg. Rosenborg. Rosenborg. Å heia heia rosenborg" til. Den gikk på repeat helt fra Tiller til jeg gikk av bussen i sentrum, altså i over 10 min! Det ble ikke akkurat noe bedre av at han rett bak meg hørte på gangster-rap på høytaler i tillegg, som blandet seg med samba-trancen.

Hver gang sangen begynte på igjen, knyttet nevene mine seg, og sambatrompetene stakk som kniver i ryggraden! Noen måtte dø! Enten han eller meg. Helst han! Til slutt var jeg klar for ugjerningen, men dessverre/heldigvis var bussen kommet til holdeplassen min, og jeg gikk av fylt av uvante følelser. Vi får se om vi møtes igjen...

Fryserdugnad

2009-05-10T23:41:00.004+02:00

I kveld hadde vi en liten opprydning i fryseren. Det var nemlig en god del poser der som ingen ville vedkjenne seg. Alle plukket ut det de eide, og da var det igjen en seks-sju poser. I de fant vi dette:

- En pizza grandiosa (Den gikk til Per)

- En pose med findusprodukter (de gikk til John Olav)

- En to år gammel biff (den kastet vi)

- Tilsvarende gamle koteletter

- En pasta bolognese (torbjørn)

- Et soddspann med bønnestuing (lynkjapt i søpla)

Etter å ha tømt alle posene, kjente vi at

det var igjen noe i den ene. Det viste seg å være en gammel nøkkel. Dette tente våre eventyrlyster, men dessverre er det søndag og langt på kveld, så vi får finne ut hva den går til senere.

PS. Hurra for konseptet kakefest.

Dagen i dag

2009-05-05T16:47:00.006+02:00

På grunn av den overveldende responsen på gårsdagens innlegg (hovedsaklig fra oss selv), ser vi oss tvunget til å holde jula i gang. Derfor skal jeg fortelle litt om dagen min:

For de som ikke vet det, jobber jeg hos Studio-G, som er en fotografkjede. I dag fikk jeg jobben med å framkalle bilder, som mange andre dager. Men det som gjorde at denne dagen ikke ble som alle andre dager, er at den ene filmen inneholdt ting som andre filmer vanligvis ikke inneholder. Nemlig to menn som tydelig utøver grov vold i form av juling mot en annen mann. Siden jeg er pålagt å melde fra om slikt, tok jeg kontakt med politistasjonen som ligger rett ved jobben. De takket for hjelpen, og jeg gikk tilbake på jobb, fornøyd med å ha gjort mitt for å holde byen trygg, men samtidig rystet over de bildene jeg hadde sett.

På toppen av det hele svidde jeg pizzaen min til middag. Og nå må jeg vaske kjøkkenet. Litt av en dag!

Overskriftsbildet

2009-05-04T20:30:00.005+02:00

Vi har fått utrolig mange spørsmål om hvor bildet på toppen av bloggen er tatt, og for å stille stormen, velger vi nå å svare på dette i et åpent brev.

Til deg som lurer på en variant av det spørsmålet som ble formulert i forrige avsnitt:
På våre mange reiser på de syv hav, atten jernbaner, tjuetre motorveier og ti tusen tommeltotter har vi sett mange solsikker, og vi tar alltid bilde av disse. Vi har skrevet ut samtlige bilder, limt de på papp, og hengt dem på en flanellograf. Vi ble veldig fornøyde med denne, og tok den med oss på europaturneen vår i 2005. Bildet er tatt ut fra et togvidu i Ungarn, på en jernbanestasjon som heter Glotzk. Vi betalte noen lokale helter tre rundstykker og en tube tannkrem for å holde opp bildet bak oss, men de stakk av. Heldigvis var det en solsikkeeng rett bak stasjonen, så resultatet ble ikke så verst allikevel. Det er dog synd å miste sitt livsverk på den måten.