Mann i trettiårene brutalt, innbilt myrdet på buss

Jeg har aldri i mitt 22 år lange liv hatt så lyst til å ta liv som jeg hadde i dag. Jeg var på vei hjem fra jobb, og på bussholdeplassen merket jeg meg en mann som hørte på veldig høy musikk. Han var godt voksen (ca 35-40 år), men hørte på aggressiv, gjennomtrengende samba-trance. Jeg lovte meg selv at jeg skulle sitte langt unna han, men skjebnen ville det annerledes. Det ble til at jeg gikk på bussen før han, så jeg satte meg omtrent der jeg pleier å sitte, og han kom selvfølgelig og satte seg like i nærheten. "Flott!"

Men det skulle bli værre. Den neste sangen på iPoden hans tok nemlig aldri slutt! Det var den derre klassiske fotballsamba sangen som kjernen synger "Rosenborg. Rosenborg. Rosenborg, rosenborg, rosenborg. Rosenborg. Rosenborg. Å heia heia rosenborg" til. Den gikk på repeat helt fra Tiller til jeg gikk av bussen i sentrum, altså i over 10 min! Det ble ikke akkurat noe bedre av at han rett bak meg hørte på gangster-rap på høytaler i tillegg, som blandet seg med samba-trancen.

Hver gang sangen begynte på igjen, knyttet nevene mine seg, og sambatrompetene stakk som kniver i ryggraden! Noen måtte dø! Enten han eller meg. Helst han! Til slutt var jeg klar for ugjerningen, men dessverre/heldigvis var bussen kommet til holdeplassen min, og jeg gikk av fylt av uvante følelser. Vi får se om vi møtes igjen...

Fryserdugnad

I kveld hadde vi en liten opprydning i fryseren. Det var nemlig en god del poser der som ingen ville vedkjenne seg. Alle plukket ut det de eide, og da var det igjen en seks-sju poser. I de fant vi dette:

- En pizza grandiosa (Den gikk til Per)

- En pose med findusprodukter (de gikk til John Olav)

- En to år gammel biff (den kastet vi)

- Tilsvarende gamle koteletter

- En pasta bolognese (torbjørn)

- Et soddspann med bønnestuing (lynkjapt i søpla)

Etter å ha tømt alle posene, kjente vi at

 det var igjen noe i den ene. Det viste seg å være en gammel nøkkel. Dette tente våre eventyrlyster, men dessverre er det søndag og langt på kveld, så vi får finne ut hva den går til senere.

PS. Hurra for konseptet kakefest.

Dagen i dag

På grunn av den overveldende responsen på gårsdagens innlegg (hovedsaklig fra oss selv), ser vi oss tvunget til å holde jula i gang. Derfor skal jeg fortelle litt om dagen min:

For de som ikke vet det, jobber jeg hos Studio-G, som er en fotografkjede. I dag fikk jeg jobben med å framkalle bilder, som mange andre dager. Men det som gjorde at denne dagen ikke ble som alle andre dager, er at den ene filmen inneholdt ting som andre filmer vanligvis ikke inneholder. Nemlig to menn som tydelig utøver grov vold i form av juling mot en annen mann. Siden jeg er pålagt å melde fra om slikt, tok jeg kontakt med politistasjonen som ligger rett ved jobben. De takket for hjelpen, og jeg gikk tilbake på jobb, fornøyd med å ha gjort mitt for å holde byen trygg, men samtidig rystet over de bildene jeg hadde sett.

På toppen av det hele svidde jeg pizzaen min til middag. Og nå må jeg vaske kjøkkenet. Litt av en dag!

Overskriftsbildet

Vi har fått utrolig mange spørsmål om hvor bildet på toppen av bloggen er tatt, og for å stille stormen, velger vi nå å svare på dette i et åpent brev.

Til deg som lurer på en variant av det spørsmålet som ble formulert i forrige avsnitt:
På våre mange reiser på de syv hav, atten jernbaner, tjuetre motorveier og ti tusen tommeltotter har vi sett mange solsikker, og vi tar alltid bilde av disse. Vi har skrevet ut samtlige bilder, limt de på papp, og hengt dem på en flanellograf. Vi ble veldig fornøyde med denne, og tok den med oss på europaturneen vår i 2005. Bildet er tatt ut fra et togvidu i Ungarn, på en jernbanestasjon som heter Glotzk. Vi betalte noen lokale helter tre rundstykker og en tube tannkrem for å holde opp bildet bak oss, men de stakk av. Heldigvis var det en solsikkeeng rett bak stasjonen, så resultatet ble ikke så verst allikevel. Det er dog synd å miste sitt livsverk på den måten.